1 2 3

Hvem sier du at jeg er Paulus?

Hvem sier du at jeg er Paulus?

24-11-2011
Synden, loven og nåden. Tre begreper som Paulus skriver mye om i sitt brev til Romerne. Begreper som gjør at jeg begynner å tenke – og til tider ikke føler meg ”kristen nok”.  Paulus formaner oss. Vi får passet påskrevet. Ja, jeg synes sågar han nesten er litt ”ovenfra og ned” enkelte plasser– selv om jeg egentlig vet at han har helt rett.


I starten av Romerbrevet har Paulus har gitt utrykkelig uttrykk for loven og synden, samt hva Jesu død og nåde har gjort for oss.  I kap. 6 forteller han oss hvordan vi skal leve og væ re slaver for det som er rett. Vi skal stille lemmene våres til tjeneste for Gud fordi vi står ikke under loven, men under nåden. Vi er nå tjeneren for noen – Gud.

Hva betyr så dette? Det river i meg. Jeg er ikke alltid lydig av hjertet mot den læ re som jeg er overgitt til. Jeg lar ofte synden herske i min dødelige kropp. Sier du at det er så lett for alle Paulus? Eller er det fordi jeg ikke tror nok at jeg ikke klarer å leve slik? Eller kanskje alle sliter med dette – for du skriver jo: ”Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. ”(18-19).

Paulus setter her vår samvittighet på prøve. Han tester våres handlinger. Jeg tror ikke Paulus er ute etter å fordømme oss. Han vil bare formidle at vi tilhører en annen – Gud – etter at vi har tatt i mot han. Vi tilhører ikke lenger loven. Han vil at det skal tennes en lengsel etter å tjene han og væ re budbiler for hans leveranse til menneskene.

Dersom dere leser videre i kap. 7, ser dere at Paulus skriver at loven er nødvendig, og uten den hadde vi ikke vist hva som var synd. Dette innebæ rer ikke at vi kan gå å synde fordi vi har nåde. Men vi kommer til å synde, fordi vi er av kjøtt og blod. Paulus kommer til egen ransakelse, og skriver: ”Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.”(19-20). Det er godt å lese at Paulus også faller i sin egen grav, at han kjemper en indre kamp mellom nåden og synden som bor i han, at han roper på Gud da han vet at han er solgt som slave til synden.

Jeg tror mange kristne og menigheter fokuserer for mye på loven – hva som er rett og galt. Dette er med på å fordømme og føre en avstand mellom menneske og Gud - det er ikke oss mennesker her på jorden, og Gud der oppe i himmelen. Gud er blant oss – han gir oss nåde. Jeg skyter meg selv i foten når jeg skriver dette, fordi jeg er en synder selv som ofte lever langt fra et liv i nåde. Men husk at våre handlinger er et resultat av hva som er i oss. Og er vi fylt med synden, så vises dette utenpå oss. Er vi fylt med nåde og lengsel, vil våres handlinger tjene Gud. Loven fordømmer. Nåde tilgir. 

-Krister

 
Copyright (c)2017 KPL