Jesus er et strålende eksempel på det å leve ut gode verdier og holdninger, eller rettere sagt, Jesus er gode holdninger og verdier. Alt er skapt ved ham og til ham (Kol 1.16) og derfor er han et eksempel til etterfølgelse. En ting jeg liker spesielt godt med Jesus er at han alltid var nær de han var glad i. Jesus var nær Gud, Jesus var nær sine disipler og Jesus var til og med nær sine fiender.
I denne artikkelen vil jeg først og fremst fokusere på at Jesus var nær sine disipler. Disiplene kan også kalles for Jesu lærlinger. De gikk i mesterens fotspor og lærte av den beste. Politiyrket er på sett og vis et yrke du aldri blir utlært i, og vi som jobber i etaten kan på sett og vis kalle oss for lærlinger. Disiplene var kolleger i Guds rikes arbeid og vi i politiet er kolleger i statens kamp mot kriminaliteten.
En gang hadde Jesus mettet over fem tusen (Matt 14.14-21 og Joh 6.15), dette skapte naturlig nok en del reaksjoner blant folket. De ville gjerne gjøre Jesus til sin konge slik at de slapp å sulte (forståelig nok). Jesus derimot gjorde dette av to grunner. Den første og viktigste grunnen var at han ønsket at folket skulle forstå at på samme måte som brød gir liv så er Jesus liv (Joh 6.35). Dessuten kom ikke Jesus til jorden for å bli konge, for han er jo konge. Den andre grunnen til at Jesus gjorde dette var at han fysisk ønsket å ta seg av folket som han var så inderlig glad i. Dette gjorde han rent praktisk med å gi dem det de de trengte, nemlig mat så de kunne holde seg i live.
Etter denne spektakulære hendelsen trengte Jesus litt tid for seg selv sammen med Gud, han sendte derfor disiplene sine ut på en liten båttur. Dette satte nok en liten tankevekker i disiplenes hjerter og hoder. Tenk at Jesus hadde behov for å være nær Gud. Jeg tror Jesus ønsket å vise sine disipler at vi mennesker av og til burde ta oss tid til å være nær Gud og hans Ord (Bibelen).
Samtidig som disiplene nok undret seg over at Jesus brukte tid sammen med Gud, blåste det opp til en kraftig storm (Matt 14.22-33). Stormen var så kraftig at det var fare for at båten skulle gå under. Midt ute på sjøen var disiplene fullstendig hjelpeløse og det til tross for at flere av disiplene var fiskere som var vant med å være på sjøen.
Det var da, midt i stormen, at Jesus kom gående til dem på vannet. Jesus kom nær sine disipler. Han var der sammen med dem da det stormet som verst. Han var nær da de var fullstendig rådville og ikke ante hva de skulle gjøre. En av de noe mer frimodige disiplene (Peter) forsøkte å gå Jesus i møte. Utrolig nok gikk det, men da han så de høye bølgene ble han redd og begynte å synke. Heldigvis var Jesus nær, tok disippelen i hånden og førte ham trygt om bord i båten igjen. Tenk så fantastisk at Jesus var nær når det trengtes. Jeg synes det et utrolig fint å tenke på at det var Jesus som kom nær sine disipler og ikke disiplene som kom nær Jesus.
Jeg tror Jesus ønsker å lære oss noe i denne hendelsen. Både for vår egen del og for de rundt oss sin del. Uten tvil ønsker Jesus å stadfeste for oss som tror på ham at han holder seg nær sine også når det stormer i livet. Jesus er der også for deg som leser nå. Kanskje stormer det i ditt liv og bølgene slår så høyt at du ikke ser noe håp. Jesus kan stille stormen.
I løpet av livet opplever vi nok alle å møte personer som opplever at det «stormer» i livet. Det kan være alt fra personer vi møter ofte (familie, venner, kolleger osv), til for eksempel klientell i forbindelse med jobben vi har. Da har denne hendelsen noe å lære oss. Jesus kom og var nær sine disipler. Disiplene hadde hverandre men kunne ikke hjelpe hverandre fordi de var fanget i stormen. Jesus derimot kunne hjelpe fordi han kom utenfor stormen. Men disiplene hadde vært hjelpeløse dersom Jesus ikke hadde vært nær dem.
På samme måte kan vi være nær personer som opplever at det stormer i sitt liv, og ved Guds nåde kan vi kanskje få lov å være med stilne noen stormer. Jeg ønsker å være tilstede for mine kolleger, og håper at denne historien Jesus her lærer oss kan inspirere deg til det samme.
Hilsen Lars Olav