Mot
Gjennom hele bibelen leser en om vanlige personer som blir helter og heltinner, felles for dem alle er at de blir utfordret av Gud til å ta på seg oppgaver som fremstår som vanskelige, om ikke umulige. Gud ønsker at de alle sammen skal tørre å stole på han, og være modige for oppgaven som ligger foran dem fordi han er med dem hver og en.
Til Josva som blir fortalt at han nå skal lede israelittene etter at Moses har gått bort, sier Gud (Josva 1:9)
Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
Slik er det i hverdagen til oss politifolk også, vi blir utfordret hele tiden til å vise mot. Vi må utfordre oss til å gjøre oppgaver som kan være forbundet med usikkerhet, og inneha alt fra stor til liten risiko. Men vi har tatt på oss en jobb hvor folk forventer at vi skal være modige og gjøre jobben. Det betyr ikke at vi ikke kan kjenne på at dette kan være skummelt og fremstå som håpløst. Men vi må stole på den opplæringen og treningen vi har fått, og sammen tørre å utfordre oss til å gjøre nettopp denne oppgaven som samfunnet har gitt oss.
Selve listen over folk som viser mot i hverdagen er utømmelig, alt i fra de som står opp mot de som mobber, den homofile gutten eller jenta som for første gang forteller venner og familie om sin legning. Redningsmannen som firer seg ned til en synkende fiskebåt i full storm eller 6 åringen som har fått påvist kreft og må igjennom flere operasjoner og behandlinger. Alle sammen viser de mot og gir ikke opp.
Felles for oss alle sammen er at vi skal vite at Jesus elsker oss, og er med oss bare vi tør å stole på han. Uansett hvilken situasjon vi er i eller oppgave vi har foran oss, så vil han være med oss. Når vi tør å være modige og sterke, så har vi også mulighet til å påvirke andre til å være det samme. Sammen kan vi klare det som fremstår som umulig og vanskelig.
Ta for eksempel denne historien om den lille jenta som hadde tilbrakt hele formiddagen på stranden.
Med den gule bøtta og plastspaden hadde hun bygget sitt aller fineste sandslott. Og stort hadde det blitt. Nå var turen kommet til vollgraver, veier og tunneler.
Jenta gravde og gravde med lekespaden da hun plutselig støtte på en stor stein. Steinen lå midt i veien for den brede vollgraven som skulle beskytte slottet.
Hun anstrengte seg lenge og vel for å grave opp steinen og flytte på den. Men hvor mye hun enn kjempet og jobbet, klarte hun ikke å røre den en eneste centimeter. Steinen lå der den lå.
Til slutt satte hun seg ned og gråt, både fordi hun var sliten og sint. Hva skulle hun gjøre nå? Hele sandslottet føltes plutselig ødelagt.
Da kom jentas morfar gående. Han ble naturligvis bekymret over tårene.
”Hva er det som har skjedd?” spurte han og løftet barnebarnet opp på armen.
”Jeg klarer ikke å flytte den store steinen som ligger i veien for vollgraven” hikstet hun.
Morfaren satte jenta ned på stranden igjen og satte seg på huk.
”Men hvorfor brukte du ikke alle kreftene dine?” spurte han vennlig.
”Det gjorde jeg, det så” svarte jenta.
Nå gråt hun enda mer. Syntes ikke morfar at hun ikke hadde prøvd nok?
”Nei vennen min, det gjorde du ikke” sa han. ”Du ba ikke meg om hjelp.”
Med de ordene tok han bort steinen, slik at jenta kunne bygge ferdig slottet.
Sånn er det med Jesu og. Han er som bestefaren som kommer og hjelper, men han kan ikke gjøre jobben for oss. Vi må ha mot til å gjøre jobben selv, og mot til å stole på at han vil være med oss i det vi gjør. Slik som David som kjempet mot Goliat, en historie som er selve kroneksempelet på mot. Han gikk ut i striden med det lille han hadde, men han stolte på at Gud var med han og ville hjelpe han i kampen. Resten av historien er godt kjent.
Jeg vil avslutte med at det er viktig at du tør å stå for det du tror på, gå foran som et forbilde, bety noe for andre og ha mot til å gjøre det som er rett.
Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
Hilsen
Tommy
Til Josva som blir fortalt at han nå skal lede israelittene etter at Moses har gått bort, sier Gud (Josva 1:9)
Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
Slik er det i hverdagen til oss politifolk også, vi blir utfordret hele tiden til å vise mot. Vi må utfordre oss til å gjøre oppgaver som kan være forbundet med usikkerhet, og inneha alt fra stor til liten risiko. Men vi har tatt på oss en jobb hvor folk forventer at vi skal være modige og gjøre jobben. Det betyr ikke at vi ikke kan kjenne på at dette kan være skummelt og fremstå som håpløst. Men vi må stole på den opplæringen og treningen vi har fått, og sammen tørre å utfordre oss til å gjøre nettopp denne oppgaven som samfunnet har gitt oss.
Selve listen over folk som viser mot i hverdagen er utømmelig, alt i fra de som står opp mot de som mobber, den homofile gutten eller jenta som for første gang forteller venner og familie om sin legning. Redningsmannen som firer seg ned til en synkende fiskebåt i full storm eller 6 åringen som har fått påvist kreft og må igjennom flere operasjoner og behandlinger. Alle sammen viser de mot og gir ikke opp.
Felles for oss alle sammen er at vi skal vite at Jesus elsker oss, og er med oss bare vi tør å stole på han. Uansett hvilken situasjon vi er i eller oppgave vi har foran oss, så vil han være med oss. Når vi tør å være modige og sterke, så har vi også mulighet til å påvirke andre til å være det samme. Sammen kan vi klare det som fremstår som umulig og vanskelig.
Ta for eksempel denne historien om den lille jenta som hadde tilbrakt hele formiddagen på stranden.
Med den gule bøtta og plastspaden hadde hun bygget sitt aller fineste sandslott. Og stort hadde det blitt. Nå var turen kommet til vollgraver, veier og tunneler.
Jenta gravde og gravde med lekespaden da hun plutselig støtte på en stor stein. Steinen lå midt i veien for den brede vollgraven som skulle beskytte slottet.
Hun anstrengte seg lenge og vel for å grave opp steinen og flytte på den. Men hvor mye hun enn kjempet og jobbet, klarte hun ikke å røre den en eneste centimeter. Steinen lå der den lå.
Til slutt satte hun seg ned og gråt, både fordi hun var sliten og sint. Hva skulle hun gjøre nå? Hele sandslottet føltes plutselig ødelagt.
Da kom jentas morfar gående. Han ble naturligvis bekymret over tårene.
”Hva er det som har skjedd?” spurte han og løftet barnebarnet opp på armen.
”Jeg klarer ikke å flytte den store steinen som ligger i veien for vollgraven” hikstet hun.
Morfaren satte jenta ned på stranden igjen og satte seg på huk.
”Men hvorfor brukte du ikke alle kreftene dine?” spurte han vennlig.
”Det gjorde jeg, det så” svarte jenta.
Nå gråt hun enda mer. Syntes ikke morfar at hun ikke hadde prøvd nok?
”Nei vennen min, det gjorde du ikke” sa han. ”Du ba ikke meg om hjelp.”
Med de ordene tok han bort steinen, slik at jenta kunne bygge ferdig slottet.
Sånn er det med Jesu og. Han er som bestefaren som kommer og hjelper, men han kan ikke gjøre jobben for oss. Vi må ha mot til å gjøre jobben selv, og mot til å stole på at han vil være med oss i det vi gjør. Slik som David som kjempet mot Goliat, en historie som er selve kroneksempelet på mot. Han gikk ut i striden med det lille han hadde, men han stolte på at Gud var med han og ville hjelpe han i kampen. Resten av historien er godt kjent.
Jeg vil avslutte med at det er viktig at du tør å stå for det du tror på, gå foran som et forbilde, bety noe for andre og ha mot til å gjøre det som er rett.
Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.»
Hilsen
Tommy
Publisert/ published: 01-12-2014